PILEGRIMSMERKER

Middelalderens pilgrimsmerker representerer muligens den størst forekomsten av Middelalder kunst vi kjenner til i dag.Titusenvis av pilegrimsmerker  fra middelalderen er blitt funnet i moderne tid. Disse små detaljerte merkene ,laget i metall - en gang i tiden strålende blanke , eller emaljerte fargerike, var enormt populære. De var populære  både som reiseminner ,suvernirer fra verdifulle pilegrims mål,  og et gjenkjennelig  synlig  bevis for at  det  hellige mål for pilgrimsvandringen ,der hvor kjente og kjære  helgener var begravd og hellige relikvier var oppbevart, faktisk  var nådd.

Disse små pilegrimsmerkene ,som hørte til kjente pilegrimsmål ,og gjerne hadde vært i berøring med helligdommer og hellige kilder, ble også ansett som små lykke og beskyttelses amuletter for pilegrimen. 

Middelalderens mennesker hadde et levende forhold til sin gudstro. Troen på Guds allmektige kraft og evne til å påvirke hvert menneskes liv ,fra vugge til grav ,og bortenfor dette jordelivet, var ubestridt  Menneskenes gudstro kom til uttrykk blant annet i pilegrimsvandringene  . Helgnene ble sett på som Gud Faders  representanter på jorden ,og det å oppsøke helgengraver  gav pilegrimen stort utbytte Det styrket troen og håpet om å bli helbredet for sykdommer og plager , eller også håpet om den helligkåredes forbønn hos Gud Fader ,slik at pilegrimen kunne få en etterlengtet  forlatelse for sine synder .For middelalderens mennesker var en pilegrimsvandring også en mulighet til  å komme seg bort fra hverdagen. Det gav mulighet for reiser, felleskap , nye opplevelser og inntrykk . I så måte har nok de store skarene av pilegrimmer gjennom århundrene ,på vei til de mange hellige valfartsstedene ,i inn og utland ,også tilfredsstilt utferdstrang og eventyrlyst gjennom  pilegrimsferder,som gikk både til vanns og til lands.

Pilegrmsmerkene ble gjerne sydd fast på pilegrimens hatt , eller festet på jakka,lett synlig også for andre.

Alle hellige valfartsmål, som Kirken hadde helligkåret og godkjent  ,hadde egne lett gjenkjennelige pilegrimsmerker. Man tror at pilegrimsmerkene, i så måte,  hadde flere funksjoner . De ble masseprodusert med tanke på det store antall pilegrimer som hvert år oppsøkte pilegrimsmålene. Dette gav både en god og tiltrengt inntekt til valfartsmålet ,og forhindret dessuten det voksende  problemet med pilegrimmers rasering av pilegrimsmålet. De store skarer av  pilegrimmer ,fra inn og utland, som oppsøkte de hellige steder hadde før pilegrimsmerkenes inntreden hadde for vane å plukke med seg personlige relikvier og reiseminner . De fjernet og plukket med seg stener, hugget av biter av helligdommen , skar løs fliser av kirkebygninger osv, noe som førte til store skader og ødeleggelser 

Det er funnet  flere pilegrimsmerker fra middelalderen også i Norge., merker fra kjente norske pilegrimsmål ,men også fra kjente europeiske pilegrims valfartmål 

Nidaros var gjennom hele middelalderen et viktig pilegrimsmål for pilegrimmer fra hele Europa, ja langt utover Europa. 

Etter reformasjonen i 1537 ble pilegrimsvandringer og det man anså for dyrking og tilbedelse  av helgener  forbudt ved lov. 

Allikevel fortsatte folket å oppsøke helligdommer  og hellige kilder i det skjulte, i flere hundre år etter reformasjon i Norge. Folketroen i landet var  sterk og levende ,og de gamle tradisjonene ble holdt i hevd.

Både den vestlige Kalolske Kirken og den østlige Ortodoks Kirken har hold den eldgamle pilegrimstradsijonen i hevd ,uavbrutt, helt siden oldkirkend tid  og de første kristne som begynte å vandre for å søke Guds nærhet. I dag har er også den Protestantiske Kirken i Norden og Europa funnet tilbake til denne oldkristne pilegrimstradisjonen, en gammel tradisjon som bringer himmel og jord sammen på en  måte som har berørt mennesker gjennom uminnelige tider, I dag søker også det moderne mennesket  sammenhenger som ofte gikk tapt i hverdagens mange distraksjoner, jag og mas. . Gjennom pilegrimsvandringens åpnende nærhet  til det som er brutalt utildekt  nakent og ekte i naturen , både i eget indre  landskap og langs pilegrimsledens gamle historiske stier, opplever mange moderne pilegrimmer at deres liv endres under denne  vandringen ,langs gamle opptråkkede stier. Mange moderne pilegrims vandrere beretter at de kommer i kontakt med en ny indre kraft og styrke  som setter livet i en ny og større sammeheng , en følelse av at alt henger sammen. I en slik sterk opplevelse av helhet og sammenheng er det ikke unatulig å stille spørsmål om det fantastiske skaperverket, som både mennesket og naturen er del av, muligens også kan ha en Skaper?  For Middelalder mennesket var dette svaret opplagt. For dagens moderne sekulære menneske kan  gjennoppdagelsen og eksponeringen av  det som er nakent,ekte og utilslørt , også åpne opp for nye svar.