Denne tradisjonelle ortodokse bønnekransen er er laget i et kloster ,og er også velsignet av en ortodoks prest.
Solid håndknyttet tradisjonell ortodoks bønnekrans med 100 knuteperler, dusk og sorte treperler.
Dette er en bønnekrans er håndknyttet av svart satengsnor , etter eldgammel tradisjon. De samme særegne tradisjonelle og gamle bønnekrans knutene som de sies å være brukt av kristne siden 300 -.400 tallet. er knyttet på denne solide bønnekransen
Denne fine ortodokse knute kransen er et klosterprodukt,laget i inderlighet og bønn , med en sterk intensjon om å skape et godt bønneverktøy som kan hjelpe den som får kransen i hende til et styrket bønneliv,og en nær relasjon med Gud. Denne tradisjonelle 100 knuters bønnekrans er således et godt og velprøvd instrument for å gjennoppdage den eldgamle kristne meditasjonsbønnen, "Jesusbønnen". Utallige kristne gjennom århundrene , har opplevd at denne enkle Jesus fokuserte bønnen bringer en indre ro , sjelefred og ny kraft til å håndtere livets indre og ytre utfordringer.
Knutekransen består av 100 knuter og 10 treperler +knutekors og dusk.
Omkrets på bønnskrans er ca 65 cm +ca 11cm for kors og dusk.
Denne ortodokse bønnekransen er velsignet av en prest.
Leveres i smykkepose
Litt historikk:
Historien og tradisjonen forteller at det muligens var St Antonius den Store, (251- 356) også kalt Antonius av Egypt,en av oldkirkens viktigste Ørkenfedre,og dermed opphavet til det kristne klostervesenet,som først lærte å lage de intrikate knutene man kjenner fra den tradisjonelle ortodokse bønnekransen. Mange av de tidligste kristne, de såklate ørkenfedre og ørkenmødre, forlot sitt gamle jordiske liv og levde som eneboere i huler i den egyptiske ørkenen. Der henga de seg til askese og bønn for å tjene Gud ,med kropp og sjel . De hadde behov for et godt og lett tilgjengelig verktøy for å holde orden på sine kontinuerlig bønneritualer, slik at de lettere kunne konsentrere seg og ha full fokus på Gud og bønnen innhold. Historien forteller at en av ørkenfedrene, muligens Antonius , ville lage en krans,med enkle knuter til dette formålet, men at Den Onde selv kom og løsnet opp knutene Antonius hadde laget,slik at det ble rot og kaos i hans bønneritualer. Han søkte da hjelp fra Oven,og en engel kom til ham med kunnskap om korsformede bønneknuter som ikke lar seg åpne av Den Onde. Hver knute er knyttet , nærmest vevet sammen, på en helt spesiell måte , og består av 7 små kors. Disse kors-knutene som Antonius lærte av Guds Engel la grunn for en kristen meditasjons og bønnetradisjon. Denne bønne tradisjonen har fulgt kristne helt siden den tidlige kristne eneboeren og Ørkenfaderen Antonius sørget for å sette en stopper for Den Onde i å forstyrre og hindre ham i hans inderlige ønske om dyp og inderlig bønn og således styrket relasjon til Jesus Kristus, gjennom Jesus bønnens kraft.
De såkalte Ørkenfedrene og ørkenmødrene, de tidligste kristne asketene ,søkte Gud i ensomhet som enerboere i huler i den egyptiske og palestinske ørkenen, hvor de la grunnlaget for det som etterhvert utviklet seg til å bli små samfunn av organiserte fungerende felleskap, klostersamfunn , som senere spredde seg utover hele den kristne verden,helt til våre egne breddegrader.
Disse kristne klostersamfunn ,som spredde seg i hele den kristne verden la grunnlag for utvikling av utdannings/skole system og helse tjenester,både for mennesker i nød, syke og gamle.